5. nov. 2015

Egil Olsen

Av Kenny Koevermans.

I og med at dette startet som et blogginnlegg i 2009 synes jeg det er betimelig at det også avsluttes som et blogginlegg. Dette diktet har levd ca like lenge som Materazzia selv. Tanken på det ble sådd i den samme kantina på Blindern som Materazzia ble stiftet, og det var min gode venn Bears Island som strødde frø om seg. "Har du begynt på Terje Vigen?", spurte han. "Nei", sa jeg. Seks år senere er det ferdig og publisert på TV2.no. Øyvind Alsaker har lest det på TV og jeg har fått møte Drillo. Jeg har til og med blitt intervjuet og fikk der anledning til å kritisere den mildt sagt elendige behandlingen Drillo fikk da han var ferdig som landslagssjef for andre gang. Livet er rart og fint.

Under følger 44 vers om Egil Drillo Olsen. Min gråsprængte helt.

Der fantes en underlig gråsprængt en
Med en hel nasjon i sin hånd
For han var fotballen aldri pen
Å vinne var alt i hans ånd
For verden var dette spillet stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen stod der uten frykt
I pæler, ikke sko

Han snakket om bakrom og soneforsvar
Og break-downs ble plutselig
En del av det norske vokabular
Drillo sin filosofi
Til media hadde han syrlige ord
Jeg underholder ei
For hva som i dette laget bor
Er mer en hva alle dere tror
Og spillerne hører på meg

Nu skal jeg fortælle hvad er blitt sagt
Om Egil som fikk sitt kall
Driblingen ble da for evig forlagt
Byttet med best uten ball
Jeg har det just ei fra hans egen mund
Men fra det jeg har sett og hørt
En driblefant var hans rykte en stund
Helt til han ble tidenes trenerfunn
Og en hel nasjon ble forført

Fra et klassisk arbeidermiljø han var
I Fredrikstad ble han født
Politisk til venstre han fant mange svar
AKP var passelig rødt
I Østsiden startet han opp
Så til Enga ferden gikk
Deretter ble Sarpsborg det neste stopp
Men seksten kamper i landslagets tropp
Var alt som Drillo fikk

At Egil fikk Drillo som kallenavn
Var Per Skjerven Olsens idé
Kan være at Enga hadde et savn
Ingen pasninger fikk de se
På vingen han herjet med mang en back
Han rysted markeringer af
Med finter og driblinger var han frekk
Og navnet Drillo forsvant aldri vekk
Snart kjent for et folkehav

”Scoringer i Fotball” var navnet på
Oppgaven som ble levert
I ´73 på skolen NIH
Kamper var analysert
I angrep med fart ble målene til
Kun ti sekunder i snitt
må man ha ballen hvis man score vil
Var svaret fra de analyserte spill
En Drillo-stil var nå gitt

Drillo er også en utdannet kar
Fransk og tysk er hans fag
Men Curtis han snakket om soneforsvar
Og Egil ble med på hans lag
For akademia holdt ikke stand
mot spillets sjel og magi
for om han enn var en godt belest mann
er fotball noe han virkelig kan
det var trener han skulle bli

I Frigg så startet hans trenerliv
Her spilte han også selv
Under Egil fikk laget en voldsom giv
Men de rykket ned igjen fort likevel
Så til Østsiden, Fossum og opprykk igjen
Langballer var en suksess
Gagarinfotball sa midtbanens menn
De sto mest og glante opp på himmelen
Ball i beina var nå blitt passé

Så gikk han til Lyn i åttifem
De lå på tredje nivå
Det endte med opprykk og kvalikk med dem
før Egil var klar til å gå
Til Aalesund pakket han saker og dro
Til oransje på opprykksjakt
Våren ble stri, men høsten var god
Med Brokstad som Bjørnebye, Sunde som Flo
Langpasningens første akt

Det sagdes at Egil slett ikke var klar
For en jobb i vår hovedstad
Men for Stadheim var Drillo det riktige svar
Og NFF hørte hans kvad
Slik ble OL-landslaget hans neste stopp
I praksis et U-23
Bohinen og Leo var i Egils tropp
Resultater og form var på topp
ting var i ferd med å skje

Så lakked og led det mot nittien
Den høsten Stadheim fikk nok
Hans resultater var skrevet i sten
Og blank var da Omdals blokk
Så Egil Olsen fikk sin prøvetid
Her! Vær så god og bevis!
Han kallede da sine tropper til strid
Skapte et kollektiv, med stilen rigid
Og ble hyllet i hver en avis

Han fikk Kamerun i sin første test
Som kom fra VM-suksess
Det ble en skikkelig fotballfest
6-1 ble de sablet ned
Fansen trodde nok knapt det de så
Et landslag som endelig vant
Flagg på flagg, røde, hvite og blå
Som ærefult vaiet på store stå
For godt til å være sant

Han kom inn midt i en EM-kval
Og alle husker nok godt
Den kampen som våre hjerter stjal
Da Italia ble slått
Denne Bohinen, for et talent
Bratseth, skapt til å lede
Og Erik Thorstvedt var alltid patent
Drillo, var han fra himmelen sendt?
Publikum gråt av glede

Så gav han sig trøstig lykken i vold
Vi drømte om USA
Fra Nederland kom vi i god behold
Sørloth reddet oss da
Så til oktober i 92
På Wembley mot Englands menn
De hadde Gazza og Platt og co
Men Rekdal visste hvor målet det sto
Og Woods kunne aldri nå den

Mot San Marino scoret vi ti
Fjetret satt vi og så
Et hattrick av Halle, uvirkelig
Det var umulig å spå
Kvalifiseringen kom godt i gang
De andre lagene slet
Helt siden Stadheim sin svanesang
Hadde landslaget tatt tigersprang
Og nå lå Norge i tet

I Polen ble siste hinder passert
Drillo var nå blitt vår Gud
Med en stil som ikke var akseptert
Gav han landet vårt gåsehud
Det som huskes best fra kampen vi vant
Var Fjørtoft sitt vakre mål
En overstegsfinte og keeper forsvant
Jan Åge han gjorde det så elegant
Iskald og sleip som en ål

Vi vant vår pulje med seksten poeng
Foran mang en fotballstormakt
De skalv før møtet med Olsen sin gjeng
Alle endte de opp som slakt
Ingen kunne få has på Jostein på kant
Og Bjørneby siktet som få
Tung og treg som en stor elefant
Men alle hodedueller han vant
Som strødd alle backene lå

Italia, Irland og Mexico
Ventet oss borte i vest
Som vikinger over havet vi dro
Klar for den hardeste test
56 år hadde passert
Å, som lengselen brant
En utrolig kvalikk vi hadde forsert
Drillo var helten som hadde levert
Og våre hjerter han vant

Vi startet i USAs hovedstad
Over femti tusen var der
Fuktig og varmt som i et tyrkisk bad
Men hvem brydde seg om vær?
Ei Rekdal i hvert fall, vår nummer ti
Som kom fra innbytternes benk
Ballen fra Fjørtoft gikk alle forbi
Bortsett fra mannen som kaller seg I
Og Mexico ble skutt i senk

En seier i første kamp smakte søtt
Og så ventet gutta i blått
Troen var stor da Pagliuca så rødt
Men allikevel ble vi slått
Plutselig hadde vår lykke snudd
Det var som om tiden frøs
Signoris frispark var innoverskrudd
Baggios heading var hard som et skudd
Og Thorstvedt var sjanseløs

Men vi var med, tapet til tross
Alle lag hadde tre poeng hver
Det var en kamp igjen, og vi skulle sloss
Olsens mot Charltons hær
De kjempet så hardt, vårt gyldne kull
Men kom seg ikke nok frem
På scoringsbyllen fikk vi aldri hull
Og da fløyta gikk sto det bare null null
I tårer ble vi sendt hjem

Alt for Norge sang vi i kor
Vi var stolte, selv om vi grein
Bakerst i midten, rask og stor
Sto Bratseth, sjef og kaptein
Nå hadde han klarert sin siste ball
Og taklet sin siste spiss
Var dette starten på Drillos fall?
Eller ville en ny kaptein få sitt kall
I luften lå mange ”hvis”

En ny kvalikk på trappene, mot nittiseks
Kunne laget følge opp
Europa hadde jo Norge-kompleks
Forventninger var på topp
I vår første kamp ventet Hviterussland
Vi stanget mot deres mur
De forsvarte seg godt, mann i mot mann
Til de siste minutter holdt laget stand
Men Frigård hadde en kur

Etter de første sto poenger i kø
Dog det som ventet var trist
Tsjekkia på Ullevaal, de skulle blø
Men det ble til slutt de som lo sist
Suchoparek puttet, 1-1 det ble
En liten frykt var nå sådd
Så dro vi til Praha, ble dømt nord og ned
Deretter Holland og de scoret tre
Og en hel nasjon var forsmådd

Vi ble hjemme da fotball dro hjem
Men Drillo signerte på nytt
Tross alt var det nære og vi prøver igjen
Denne gangen skal ingen bli snytt
Sveits, Finland, Ungarn og Aserbajdsjan
Gruppa den virket lett
Jostein var høy som en heisekran
Og familien Flo en landslagsklan
For Egil var livet fett

Med tiden kom krav om en skikkelig test
Og motstanderen skapte smil
NFF inviterte til skikkelig fest
mot regjerende mester, Brasil
På benken gnistret hans øyne stygt
Når de gule ble slått av vår hær
Og da mente folk at han var forrykt
og da var det få som uten frykt
kom Olsens gutter nær.

Det var en maikveld Brasil ble slått 4-2
Og vår mann han het Tore André
Etternavnet det kjente vi jo
Men nå var der kommet ein te’
Kvalikken fortsatte uten problem
Vi banket Finland i Helsinki
Aserbajdsjan knust som porselen
Sveits sendt hjem med varige mén
og til Frankrike skulle vi!

Han virket så trygg denne gråsprengte mann
vennlig, men samtidig bestemt
Sa Brasil hadde spilt mye bedre med han
Og det skulle aldri bli glemt
FIFA trakk Brésil, Écosse og Maroc
Sammen med vive La Norvege
Av Brasil kan jo Egil aldri få nok
Kunne de frembringe enda et sjokk
I Marseilles egen sirkusmanesj?

I Montpellier stilte laget til start
Dette skulle vi ta
Men Hadji han viste seg som ganske smart
Og 2-1 ble satt inn av Hadda
Marokko slo langt og det kom litt bardus
Vår midtbane var ei patent
Vi trengte en dødball og krøller med krus
Før utligningen endelig var i hus
Av Dan Eggen som fra himmelen sendt

Skottland ventet, dette kunne bli gøy
Men førsteomgangen var trist
Så kom det en Flo som i luften fløy
Han scoret på Riseths assist
Vi hadde kontroll en ganske god stund
Men så sa det hele stopp
Drømmen om avansement gikk i sund
Da Ronny og Dan tok en høneblund
Og Burley plutselig dukket opp

Men som alle vet, mirakler kan skje
Men Bebeto gjorde veien lang
Så fant Bjørnebye Tore André
Håpet var tent, nok en gang
Deretter skjorta til Flo som et seil
Straffe!, tenkte vår gråsprængte mann
Fram gikk I, vår hardeste negl
Selvfølgelig gjorde han ei noen feil
Og en hel nasjon sto i brann

Vi forble i Marseilles for enda en dyst
Det var seksti år siden sist
I trettiåtte var vikinger tyst
En reprise hadde vært trist
I 17 minutter hadde vi tro
Etter 18 ble bussen parkert
En pasning servert av Di Bi-A-GI-O
Og innenfor seksten var Vieri god
Som Eggen ei hadde markert.

En æra var over da Norge dro hjem
Den gråsprengte sa sitt adjø
I kulissene ventet Nils Johan Semb
Men Egil var langt i fra død
På Oslos østkant slet Enga svært
Krystad trengte noe nytt
En direkte stil og poeng var begjært
Og med Egil til rors lå suksessen nært
Han gav Tjernås´menn et dytt

Mot Besiktas borte ble grunnlaget lagt
Egil måtte bli permanent.
Men han ble ikke lenge, selv under kontrakt
Da Hamman sitt ønske ble kjent
The Crazy gang trengte en leder i strid
Og skeptiske Jones til tross
Gav Røkke sitt ja for han hadde et hig
Til å vinne med klubben i Premier League
Og Drillo var den rette boss

I Wimbledon gikk de bra en lang stund
Og det ble en norsk koloni
Med Andersen, Wæhler, Andresen og Lund
Var det klart for en landslagskopi
Men Hartson og Cort og Euell fikk nok
Og poengene uteble
Dermed var det ei heller noe sjokk
Da Egil sitt hode havnet på en blokk
Rett før Wimbledon rykket ned.

Egil dro hjem til noen sabbatsår
Var innom G-19 så vidt
Deretter bar det til hjemlige kår
Da Fredrikstad hadde det stridt.
Spikrene haglet i plankenes by
da snekkeren grep til sin tang,
tabellen truet med nedrykk på ny,
Og for Egil så skulle dette bety
En slutt på hans engasjement

På Valle tok de så Egil i mot
Før en nyhet slo ned som et brak
Den kom fra et land med en fordums despot
Egil var klar for Irak
Dette skulle bli litt av en tur
Til mesterne i AFC
Men fotballpresidenten lå stadig på lur
Og kapteinen Machmoud ble mer og mer sur
Det var faktisk for mye å be

Drillo fikk sparken en februardag
etter kun fem måneder der
Han fikk ikke ta ut sitt eget lag
Men Egil tok seg ikke nær
For her hjemme hadde ingen mann glemt
Alt hva han hadde gjort
Så da Hareides skjebne ble bestemt
og NFF følte det hele beklemt
kom Drillo inn Ullevaals port

Den første prøven var skikkelig hard
Borte mot gutta til Löw
Folket og spillerne trengte noen svar
Av en trener dekket av støv
Så fikk man se et utrolig resultat
Folk seg i øynene gned
Drillo fikk deretter fullt mandat
Da Solbakkens kontrakt bare var prat
Oppslutningen var bred

Da kvalikken kom var hvermann frelst
På ny skapte Drillo haus
Her var fortsatt de gamle eldst
En hver kritiker var nå taus
Island, Danmark og Portugal
samt Kypros i gruppe H
En jevn og tett Europa-kval
Felt av målforskjell som var skral
Ei til EM skulle vi gå

Men Egil fikk tillit frem mot Brasil
Det var ingen alternativ
Litt løsere i sin spillestil
Hadde han mistet sin giv?
Laget reiste til Reykjavik
Og det gikk trått fra første minutt
0-2 i sekken og ramaskrik
det skulle jo ikke starte slik
Stemningen etterpå var mutt

Hadde Drillo endelig mistet sin makt?
Laget virket utilpass
Resultater bar bud om en siste akt
uten skål i champagneglass
Det murret i Norges Fotballforbund
Egil hadde ikke prestert
Tapet mot Sveits gav dem en grunn
Da drømmen om spill i Brasil gikk i sund
Og avskjeden ble levert

Slik gikk det til at for siste gang
han satt ved pressens bord
Flankert av Høgmo, dette oste av tvang
Og han sa ikke mange ord
Folket var veldig ambivalent
Hans tid var kanskje forbi
Men var han ikke fra himmelen sendt?
En legende som dette ei hadde fortjent
Det var mange på Egils parti

Vi skylder han mye den gråsprængte mann
For den pioneren han er
Det er ingen norsk trener som noen gang kan
komme Egil Olsen nær
For verden var dette spille stygt
Lange baller mot Flo
Og da mente folk at han var forrykt
Men mannen sto der uten frykt
I pæler, ikke sko

Etterord
Terje Vigen er et mesterverk som griper meg like mye hver gang jeg leser det. I fjor sommer fikk jeg også gleden av å se det fremført av Helge Jordal. Nærmere en komplett kulturell opplevelse tror jeg aldri at jeg kommer. Det er derfor med en særdeles stor ydmykhet jeg har gjort en gjendiktning om min gråsprængte helt, Egil Olsen.Versoppbygning, antall linjer og enstavelsesrim er gjort i tråd med slik Terje Vigen er skrevet. Jeg har også benyttet meg av enkelte gjenkjennbare ord og vendinger fra originalen for å skape et slags historisk sus.

Jeg har gjort alt i min makt for å være tro mot historiske fakta, og ber på forhånd om unnskyldning dersom noe er feil. Arbeidet med diktet startet i 2009 og ble fullendt i 2015 etter flere møter med Drillo selv. Av viktige kilder bortsett fra ham selv, avisartikler og wikipedia vil jeg nevne Eventyret Drillos av Drillo, Jan Holum, Øyvind Larsen, Sjur Natvig og Einar Sigmundstad som den viktigste boka for fakta om kamper, lagoppstillinger og hendelser i landslagskarrieren.

Sist, men ikke minst må jeg få takke hovedpersonen, Egil Drillo Olsen. Takk for at du ville lese diktet og gi meg masse ny informasjon som jeg ikke hadde fra før. Men mest av alt takk for at du likte diktet. Det var det viktigste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar